s o r r y m u m på 60-tallet - melkespann, komper og laksedød - hva gjorde mormor?

1960-tallet.
En vakker sommerdag på 60-tallet.
Ikke alle kvinner stod på barrikadene og ikke hele tiden. Skulle vel ikke slutte å være kvinne? Skulle det ikke bare være greit å strikke? Greit å melke? Greit å slumre i sola i fluktstolen? I hagen med bena i nesten nyklippet gress. Grave tærne ned i gresset og kjenne kjøligheten fra svart muld. Snu seg og titte rundt stolryggen for å se hvem som kjører lastebil forbi. Kanskje er det storebror? Støver litt fra grusveien som er sommertørr, men det gjør ikke noe for det er sikkert to timer til neste bil kjører forbi. Lure på når bonden inne i garden skal komme og hente de tomme melkespannene fra i morges. 

Kanskje er det tidlig ettermiddag og de hvite syrinene nettopp er avblomstret. De skal melke snart, skal de ikke? Kanskje de har ekstra melkespann i fjøset. Kanskje de bytter de tomme med med fulle spann av varm melk fra kyrne inne i garden. Kanskje de heller av litt varm, nysilt melk i en mugge til resten av dagen. Ett lunkent glass til frokost og ett kaldt til kompemiddagen klokken ett. Komper med dott - en liten fleskebit stukket inn, meierismør og sukker til. Komper på sørlandet.

På sørlandet tjuefem minutter til havet og stranden og tre minutter til kjølende elv. Kanskje ta en dupp før sola forsvinner bak fjellene som stuper ned i elva på andre siden? Kanskje ta med såpestykket fra badet og ta en vask i kulpen ved den store flate steinen. Kanskje ligge naken og tørke i sola etterpå? Kjenne varmen fra steinen under og sola på himmelen. Løpe hjem mellom hesjer en sensommerdag. Kanskje er det sensommer. Kanskje har mormor slipt ljåen på slipesteinen bak huset mot elva i grålysningen og slått gress før frokost?

Jeg er på vei og gleder meg til livet og mormorgården med pus på tunet og utedo i skjulet som var låve før med to kuer og høner. Gleder meg til å hoppe i høyet og fange laksekot under steinene i elva og seile nedover i den røde baderingen sammen med verdens beste kusine i verdens beste sommerferie. Glede meg til mormor skal lære meg og strikke - ikke bare rett - men vrangt, også! 

Kanskje var jeg den siste generasjonen som ble født til en ganske ren planet. Kanskje jeg har ødelagt den. Det var dårlig gjort. Jeg husker når det begynte. Jeg husker den sommerdagen jeg kom ned i bekken for å leke og hundrevis av småfisk lå med buken opp og fløt viljeløst og døde mot elva. Bonden slapp silosaft rett ut i bekken. Det gikk mange år uten fisk i elva. Hva ville mormor sagt? - Hva skal vi leve av, da? Nå er det fisk i elva igjen. Her.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

s o r r y m u m sharing - find your WHY

A letter to my friends - Children first - New year wish 2017